tirsdag 4. juni 2019

Brikkene faller på plass

Det å virkelig legge igjen mye tid i et vann og ikke minst følge med på hvor fisken oppholder seg gjennom året er utrolig lærerikt. Det blir både oppturer og nedturer, men på veien gjelder det å samle informasjon. Det blir alltid en balansegang mellom det å være tålmodig og det å tenke nytt. Det har ikke vært mange dagene mellom hver tur i år, enten med begge på plass eller kun en av oss. Og ved hjelp av summen av alle erfaringene vi har hatt på dette vannet, både i år og ikke minst tidligere år, begynner stadig flere brikker å falle på plass.

Rundt kl 3 om morgenen var vi ute på vannet, og allerede på første kastet ble det en pen gjørs. Det er ikke å legge skjul på at de aller første timene om morgenen er de beste timene for spinnfiske etter gjørs. For etter at solen har dukket opp er det gjerne gjeddene som tar over. Men, hvor svømmer gjørsen da? Nå er det ikke nødvendigvis slik at store gjørs er redde for store gjedder, de kan godt oppholde seg på de samme plassene, men gjørsen har helt klart et lavere aktivitetsnivå på dagtid og gjeddene tar ofte styringen.



I dag ble det utrolig mye fisk, både gjørs og gjedder. Felles var at de alle var store. Det ble 6 gjedder i dag, hvor alle var over meteren. Vi får gjerne enten gjedde eller gjørs på en plass, og er gjeddene på hugget, så flytter vi raskt til en annen plass. Heldigvis ble det mye mer gjørs enn gjedder. Dagen startet med flere fine gjørs, men gjeddene tok over plassen vi fisket på. Vi brukte deretter noen timer på å få lokalisert gjørsen igjen. For finner vi de rette plassene hvor gjørsen oppholder seg, og gjeddene ikke er i området, er det fullt mulig å lure de opp selv om de ikke er veldige aktive. Og rundt kl 11 fant vi akkurat det vi lette etter. Får vi en fin fisk, tar vi gjerne raskt et par kast til i samme område, da får samtidig gjørsen hvilt seg litt i håven. Dette resulterte i at vi plutselig hadde 3 fine gjørs i håven. Vi tok derfor en kort pause for å gjenutsette fiskene igjen, et par over 5kg og en like under.


Like etterpå hugg dagens største. Omtrent helt i enden av kastet angriper gjørsen jiggen brutalt. Deretter kommer den tungt, men forholdsvis rolig inn mot båten. Av og til avslører den størrelsen med raske kraftige røsk i stangen. Det er bare å holde godt i stangen, for plutselig eksploderer den slik en skikkelig gjørs gjør. Fantastisk hvor eksplosiv en gjørs kan være, og denne gir virkelig utstyret noe å jobbe med. Gjørsen er like over 80cm og veier 6.800g. 80+ gjørs er alltid godkjent.

Det ble mange av disse i dag. Sjelden har vi hatt en like fiskerik dag på dette vannet. Alt på spinnfiske, alle hugg rett i hånda!




Vær: sol og skyet
Vind: 3-6m/s syd
Lufttemp.: 10-17
Vanntemp.: 14,3

søndag 26. mai 2019

Spar det beste til slutt


Fra jeg satte meg i bilen til jeg var ute på vannet tenkte jeg på denne plassen, men allikevel var det ikke der jeg startet. Først ville jeg ta en runde og teste ut litt forskjellig. Bare for å "lodde" stemningen i vannet og for å få en oversikt, men hele tiden var det kun en bestemt plass jeg tenkte på. Hvorfor? Aner ikke, men noen ganger har man skikkelig trua på en plass, og da er det litt kjipt å starte der, for hva om det ikke er noe liv der.. Vel, ved å spare plassen, så har man i hvert fall en plan for dagen, og hvis man alltid kun drar til plassen hvor man har mest trua, så kanskje man går glipp av nyttig lærdom.

Det ble rimelig raskt klart at det skulle bli mye gjedder i dag. Til tider var det gjeddehugg på hvert kast, så jeg flyttet mye på meg, og innimellom traff jeg på noen abbor. Felles var at de var forholdsvis tynne. Det var ikke disse abborene jeg var på jakt etter. Sulten begynte å komme snikende så jeg lagde meg noe mat og bestemte meg for at tiden nå var inne for å dra dit jeg hele tiden hadde hatt lyst til å dra..

Akkurat i det jeg kommer fram og aktiverer Spotlock på elmotoren ringer Ole. Jeg kan fortelle han at i dag er nok sannsynligheten større for at det hugger på en stor bonusgjedde enn at det skulle bli storabbor.

Det blir abbor på første kastet.. Den er ikke stor, men den er skikkelig rund. Det er nesten som om det er to forskjellige stammer av abbor i dette vannet, og nå var jeg på rett plass. Ingen ting i neste kast, men i det tredje kastet smeller det skikkelig. Et tungt hugg etterfulgt av typiske abbor-hoderistinger. Den gir faktisk så mye motstand at jeg begynner å lure på om jeg tok feil og at det isteden var en gjedde. Men dette var ingen gjedde, det var en fantastisk fin abbor. Akkurat den jeg var på jakt etter. Jeg ser at den sitter løst og kjemper iherdig for å føre den inn i håven. Og akkurat i det den glir trygt inn i håven og jeg senker presset på stangen, slipper jiggen. Perfekt.. Å få en slik avslutning på fisketuren er helt perfekt. Jeg legger den på målebrettet og ser at den er 44,5cm, i tillegg fyller den hele bredden på brettet. Jeg vet at det da fort er snakk om 1.500+. Vekten bekrefter min antagelse og jeg noterer 1.550g.


Det har vel knapt gått 10min siden jeg snakket med Ole og nå var det på tide å ringe opp igjen. "Fikk du den?" var det første Ole sa. "Jepp" kunne jeg svare.

Tiden var kommet for å pakke sammen og dra hjem, men noen kast til ble det jo. Hadde en fin kontakt i samme området, men den ville ikke opp i dag. Uansett, det er en fantastisk følelse å avslutte en slik vellykket fisketur.

Vær: Overskyet
Vind: 1-3m/s nord/vest
Lufttemp.: 11-19
Vanntemp.: 12-13

tirsdag 30. april 2019

Et lite vindu

Det er vanskelig å finne så mye fisketid som vi ønsker oss, men i dag så jeg mitt snitt til å komme meg ut igjen. Det passet ikke for Martin, så da ble det en solotur.

Fiske var skikkelig tregt. Jeg fisket av flere plasser som jeg hadde tro på i morgentimene uten å få kontakt med annet enn gjedder. Under en forflytting fikk jeg øye på noen buer på loddet. Jeg driftet forbi dem, ankret opp og kastet tilbake. I løpet av noen få kast landet jeg raskt 4 gjørs. Selv om ingen var store skjønte jeg at nå var gjørsen aktiv. Jeg dro derfor raskt til en plass hvor vi har landet flere store gjørser tidligere. Etter noen få kast skjedde det endelig.. et lite tapp i stangtuppen, et kontant tilslag og det svarer tungt fra dypet. Etter en herlig fight havner en flott hangjørs på rett over 7 kg i håven. Den fjerde over 7 så langt denne sesongen, alle på Cannibal shad. Jeg lander raskt en hangjørs til på rundt 4 kg før det hele er over.

Denne dagen fikk jeg et vindu på en liten time hvor gjørsen faktisk var aktiv og som jeg følte jeg fikk maksimalt ut av. Ser frem til neste tur..

Vær: sol
Vind: 2-4 m/s, nord/nordøst
Lufttemp.: 12-20
Vanntemp.: 12

fredag 19. april 2019

Sønnavind

Etter forrige tur måtte vi ut igjen så raskt som mulig. Vi elsker seigt fiske etter stor gjørs. Det har blåst nordavind lenge nå, men dagtemperaturen har vært høy og temperaturen i vannet har steget noen grader de siste dagene. Uten en sky på himmelen og minimalt med vind skulle dette bli en varm og vanskelig dag. Ideelt sett skulle vi gjerne hatt litt mer skyer og noe mer vind, men slikt kan man ikke ta hensyn til. Er det en åpning for fisketur, så må man bare ta den, uansett hvordan været er.

Planen for dagens økt var å fiske langs et strekke som holder mye fisk. Igjen så er taktikken å være der når fisken er aktiv, vi vet at den er der, og kan også se den på ekkoloddet, men det betyr ikke at den nødvendigvis er interessert i det vi måtte servere dem. Men på et eller annet tidspunkt begynner de å aktivt søke byttefisk.

Vi hadde noe slengere innimellom, men det var jevnt over stille. Både i enden av snøret og på vannet. Solen steikte og tappet oss for energi. Men, så begynte vinden fra sør å ta seg opp litt, noe som ofte kan være noe som vekker rovfisken. Og der, plutselig sitter den. Nå med skikkelig tyngde. Til tider så lar den seg knapt nok flytte. Men cm for cm får vi etterhvert presset den inn og opp mot båten. En perfekt hunngjørs i sin fineste form. 88cm og årets hittil lengste gjørs. Vi prøver å veie den i båten, men vinden gjør at vi ikke får stabilisert vekten, vi kjører derfor rolig inn til land for å foreta veiingen der. Vekten viser 7.920g.


Med en slik fisk får man automatisk ny energi (med litt hjelp av et eple og litt potetgull), og vi fortsatte fisket i samme område. Rundt 1,5 time senere er det Ole sin tur. Fantastisk morsomt fiske etter disse hissige gjørsene. Og Ole sin var en spesielt hissig hanngjørs som ga en eksplosiv kamp. Vekt 6.010g


Etter ca 12 timer med effektiv fisketid og to flotte gjørs så vi oss fornøyde for dagen og avsluttet dagens fiskeøkt når solen nesten hadde dukket under horisonten. Nok en gang var det Cannibal Shad som fikk mest fisketid, kanskje ikke så rart at det da også var den vi fikk begge gjørsene på. Legg merke til punkteringssårene etter huggtennene til gjørsen..




Vær: sol
Vind: 0-3 m/s, nord fra morgenen, deretter sør
Lufttemp.: 5-18
Vanntemp.: 9

søndag 14. april 2019

Vi elsker seigt fiske

Det er ikke mange dagene siden isen gikk, og det betyr kun en ting.. på tide å komme seg ut å fiske. Vi har i lang tid planlagt vårt fiske rett etter isløsning etter gjørs, sjelden har vi forberedt oss så godt og over så lang tid. 2019 skulle være startskuddet for vår satsing på spinnfiske etter førleksgjørsen. Det er kaldt i vannet og aktivitetsnivået på fisken er ikke veldig høyt ennå. Vi hadde våre antagelser om hvor og hvordan vi skulle fiske, både når det gjelder dybde, lokasjoner og ikke minst metode.

Det er fortsatt frost på natten, men temperaturen vender fort over på plussgradene om morgenen. Den første timen ute var vi plaget av at stangringene tettet seg pga kulden, men det var kun midlertidig. De første timene brukte vi på å søke rundt for å få en oversikt over hva vi kunne se ved hjelp av ekkoloddet. Det dannet seg et tydelig mønster på hvor fisken stod. Fellesnevneren var at fisken oppholdt seg ned på 7 - 9 meter i nærhet til de dypeste partiene.

Det kom ikke som noen stor overraskelse på oss at dette fisket ville bli seigt, men samtidig så er seigt fiske nesten en forutsetning for å lykkes med de store fiskene. For vi kunne godt fisket på andre steder og fått mengder av mindre fisk. Det er helt greit med skikkelig seigt fiske, så lenge man vet det svømmer store fisk der og at man har troen på det man driver med. Det handler med andre ord om å fiske på rett sted, der de store individene oppholder seg, og det er ikke alltid så lett å lokalisere. Det er gjerne ikke mange store fisk i et vann og selv om de er store så spiser de ikke hele tiden. Såpass tidlig på våren kan man også forvente seg at det gjerne er kun et par korte perioder i løpet av dagen hvor det er aktivitet. Trikset er å holde ut og være der når det skjer. Da blir det nødvendigvis mange timer uten kontakt, men når det plutselig hugger, så er alle de fiskeløse og utallige kastene glemt. Vi sier ofte at "plutselig så skjer det" og at "en fisk er nok", og det beskriver nok best den innstillingen vi har før hver fisketur.

Vårt valg av metode på denne turen var mer tradisjonelt jiggfiske med shadjigger i størrelsen 12 - 15cm. Vi fisket utrolig sakte og nærme bunnen med jigger som har mye bevegelse i sakte fart. Man er avhengig av en følsom stang hvor du kjenner de minste tegn til kontakt, for selv om gjørsen ofte angriper jiggen hardt og brutalt hender det også at den plukker den forsiktig opp, spesielt når vi lar jiggen ligge helt i ro i flere sekunder. For så tidlig etter isløsning er temperaturen i vannet lav og du kan nesten ikke fiske sakte nok.

Rundt kl 11.30 har vi dagens første periode med aktive fisk. Først to mindre gjørs, men den tredje er tyngre. Man kan fort bli lurt av de større gjørsene, for de kan godt komme ganske velvillig inn mot båten uten å gi altfor stor motstand, for så å eksplodere inn ved båten. Men selv om den kjentes tung ut med en gang, ble vi begge overrasket da vi så den dukke opp ved siden av båten. For den var større enn vi først trodde. Trygt i håven løfter vi den opp i båten og legger den på avkrokningsmatten. Målebåndet ligger allerede klart og vi måler den til 85cm. Det var en grov hanngjørs, noe også vekten bekreftet.. 7.200g.



Deretter ble det helt stille igjen, men vi fortsatte med samme taktikk og utforsket flere områder, og kun 6 timer og uendelig mange kast etter så er fisken plutselig aktiv igjen. Det er viktig å hele tiden være på, med det så mener jeg at man må konsentrere seg og forvente et hugg når som helst. I de rolige periodene kan man fort miste litt konsentrasjon og da kan man også fort være for sent ute dersom det plutselig skulle komme et hugg. Man kan også risikere å ikke legge merke til et forsiktig napp. Men, nå var fisken aktiv og vi hadde nærmest kontakt på hvert kast, så nå var sansene skjerpet. Et bitte lite napp som knapt nok kunne ses på stangtuppen, men som jeg umiddelbart kjente i stangen, utløste at raskt tilslag. Først var jeg litt usikker, den oppførte seg akkurat som en mindre gjedde og jeg kjente også fortommen skrape mot tenner. Men, dette var ingen gjedde, det ble klart når den plutselig våknet til og virkelig gav oss kamp på det lette utstyret. Gjørsen hadde slukt hele jiggen og fluorkarbonfortommen gnagde mot drakulatennene. Vi fikk den etterhvert inn til håven og kunne sikre dagens andre bamsegjørs. Denne gangen en hunngjørs som målte 87cm og veide 7.910g.



Det er ganske lett å se forskjell på hunn og hanngjørsen, spesielt på våren da hanngjørsen er gråere/mørkere og mangler den kritthvite buken og gyldne siden som hunngjørsen har. Gjørsen er en hissig fisk, og spesielt hanngjørsen er skikkelig sinna i perioden rundt gyting da den skal beskytte gyteområdet.

Nå fortsetter gjørsfisket frem mot gyting og deretter videre utover sommeren. Og på den veien skjer det mye både i form av områder den oppholder seg på og ikke minst aktivitetsnivå gjennom døgnet. Det er en lunefull fisk, som virkelig kan sette din tålmodighet på prøve, men belønningen når man lykkes er helt fantastisk.


Vær: sol
Vind: 1-3m/s, nord, nordøst
Lufttemp.: 0-10
Vanntemp.: 5,9

lørdag 16. mars 2019

The cow on the roof

Det har nærmest blitt en tradisjon å ta sesongstarten i Spania for å fiske abbor. Årets tur var allerede booket for over ett år siden. Skal man ha forhåpninger om fisketid i februar/mars så må man være tidlig ute. Dette ble vår tredje tur til dette fantastiske vannet.

Som vanlig starter turen med en mellomlanding i Frankfurt, da ingen fly går direkte til Bilbao. Flyturen går stort sett veldig greit, men i år opplevde vi at alle fiskestengene våres ble borte på veien. Krise! Selvfølgelig fikk vi låne stenger, men det blir ikke helt det samme. Heldigvis ble stengene etterhvert lokalisert i Frankfurt og sendt på første fly, og samtidig med serveringen av dagens baguett ute på vannet, fikk vi også tilbake våres kjære fiskestenger. Puh!

På lørdagen, dvs første av totalt fem fiskedager, skulle også Dani ut og fiske. Han er en av de lokale guidene og er en vanvittig dyktig abborfisker som kjenner dette vannet ut og inn. Vi slo derfor følge med han denne dagen. Abborene var ikke aktive denne dagen, men å fiske på inaktive fisker er jo en av Dani sin store spesialiteter. Det er helt utrolig hva denne mannen klarer å lirke opp, når det for alle andre virker helt dødt. Men selv om han endte dagen med helt klart flest fisk, lykkes vi også med å lure opp et par fine eksemplarer. Årets første fisk ble denne smekre abboren på 2.450g og 50cm.


Og på slutten av dagen fikk vi lirket opp en til som veide 2.400g og var 49cm lang.



Dag to var skikkelig seig. Selv om vi så flere fisk på ekkoloddet var det umulig å få de til å bite. Og det at dette er et helt fantastisk abborvann betyr ikke nødvendigvis at det er enkelt å fiske her. Som regel kan det være et par dager hvor abboren er helt uinteressert i uansett hva du enn måtte presentere den for av fristende og lekre jigger. Dessuten vil alltid været og da spesielt vinden påvirke fisket stort. Så regn med mange timer og kanskje også dager uten kontakt med fisk.

Vi hadde en klar strategi for de første dagene hvor vi stort sett fisket på de mer frittliggende områdene. Her så vi flere fisk, men felles var at de var særdeles inaktive. Dette i kombinasjon med mye vind gjorde det vanskelig å fiske effektivt. Det er nærmest umulig å kjenne at abboren forsiktig plukker opp jiggen når man hele tiden kjemper for å holde kajakken i ro. Men på dag tre, i le for den sterke vinden, fant vi gull. Vi ligger rett utenfor en kant som går fra 5 til 8 meter og kaster innover. Det er vel på det andre kastet det skjer. Og slikt er det ofte, de første kastene er gjerne de mest produktive. I hvertfall når abboren er aktiv. Turens første pb ligger i håven. 2.660g og 51cm.



Hittil hadde det vært en ujevn fordeling av fiskene mellom Ole og meg. Først på dag fire skulle det endelig løsne for Ole. Fra å tidligere fiske på de dypere og mer frittliggende partiene, rettet vi nå fisket mer mot de de grunnere områdene. I stedet for å fiske grundig over "hotspots", tok vi nå færre kast og flyttet oss oftere. På den måten søkte vi effektivt etter aktive fisk. Vi kastet inn mot alle odder og strukturer, forholdsvis grunt. Ole sikrer dagens første abbor rett etter soloppgang, og turens andre pb er et faktum. En deilig dame på 2.640g og 51cm.


Og like etterpå, rett ved neste odde, blir det nok en gang stangbøy på Ole. 2.460g og 50cm.



Stemningen er stor og vi snakker om at turen nå er reddet. Begge har forbedret den gamle rekorden. Og vi er enige om at neste mål nå må være å få en på 2.700g eller større. Men uansett, så har vi fått det vi kom for. Utrolig nok så var neste mål mye nærmere enn vi hadde trodd. Kun 50-100 meter videre langs samme område kastet jeg inn på en større grunnere flate langs land. Og nærmest umiddelbart smeller det i stangen. Nå var det ikke lengre de ekstremt forsiktige nappene fra inaktive abborer, for nå angrep de for full maskin. Først når jeg sikrer den i håven kikker jeg bort på ekkoloddet og ser 2-3 abbor som har fulgt etter inn til kajakken. Jeg roper på Ole og varsler om jagende abborer. Abboren jeg har i håven er fin, men ingen ny rekord, jeg lar den derfor ligge i håven og kaster umiddelbart inn på samme området. Det tar ikke mange rundene på snella før det hugger kraftig igjen. Og denne gangen kjennes det skikkelig tungt ut. Abboren gir en bra fight, men jeg får raskt presset den inn til kajakken og fører den inn i håven sammen med den andre som allerede ligger der. Side om side ligger de ved siden av hverandre og jeg ser raskt at den ene er hakket grovere enn den andre. Vi veier først den minste. 2.320g og 49cm. Pulsen stiger litt når vi legger den andre i posen. Vekten viser 2.700g blank og lengden er 51cm. Fantastisk! Nok en ny pb og ett steg videre i jakten på 3kg.



Den nye taktikken gav umiddelbare resultater. Vinden økte på nå og vi forflyttet oss til neste område som lå litt i le. På ett av de første kastene helt inne ved land kaster nok en abbor seg over jiggen. For en morgen! Denne var på respektable 2.500g og 49cm. 5 abbor over 2.320g på kun kort tid.



Værmeldingen så ikke så lovende ut for femte og siste fiskedag. Kraftig vind fra nordvest, mye nedbør og 5-6 grader. Vi valgte derfor å konsentrere fisket i et område med flere grunne bukter og noe skjermet for vind og bølger. Mens regnet pøset ned holdt vi varmen og humøret oppe ved å lande flere flotte abborer. Først en på 2.420g og 49cm så en på 2.440g og også 49cm.




Ja, hva skal man si. Det har vært nok en fantastisk tur til PerchZilla. Totalt fikk vi 13 abbor, hvor kun 2 var under 2 kg. Det er vanskelig å helt forstå dette vannet. Hvordan kan abborene bli så store, og ikke minst så utrolig mange? Normalt så er 90% av abborene du får over 2kg. De små abborene får du aldri. Nærmest umulig å observere noe byttefisk. Så hva er hemmeligheten? Mye kreps? Ja, men kan det forklare det hele? Ikke vet vi. Men, uansett så kan man ikke komme utenom at abborene er reelle og de trives. Hvert år øker snittvekten.. Man skulle gjerne tro at dette var umulig, men de eksisterer. Eller som Joseba sier: "It´s like it´s a cow on the roof.. I can´t explain how it got up there, but everyone can see it standing there!". Den forklaringen holder for oss. For mer fantastisk abborfiske finner du ingen andre steder i verden.



Etter i overkant av 110 timer effektivt fisketid i kajakk landet vi følgende abbor:

2.700g - 51cm
2.660g - 51cm
2.640g - 51cm
2.500g - 49cm
2.460g - 50cm
2.450g - 49cm
2.440g - 49cm
2.420g - 49cm
2.400g - 50cm
2.320g - 49cm
2.020g
1.880g
1.760g


Vær: Veldig blandet, alt fra blå himmel til tett regn
Vind: 0-6m/s for det meste fra nordvest
Lufttemp.: 2-18, kaldt om natten, men ekstremt variabel dagtemperatur
Vanntemp.: rundt 10

fredag 15. mars 2019

Fisk med lukket svømmeblære

Svømmeblæren er en gassfylt sekk som hjelper fisken å holde riktig dybde under vann. Enkelte fisk har en lukket svømmeblære, som f.eks abbor og gjørs. Dette gjør de spesielt utsatt for ubehag ved større trykkforskjeller. En lukket svømmeblære betyr at den regulerer gassmengden via blodårene, i motsetning til en åpen svømmeblære hvor trykket utlignes direkte via svelget. Et klassisk eksempel er at abbor reagerer negativt på raskere endringer i lufttrykk. F.eks vil et lavtrykk medføre at abboren kan ønske å søke dypere vann for å utligne trykkforskjellen.

Dette er noe vi som fisker disse artene må ta hensyn til, og da tenker jeg spesielt på hvor dypt det er forsvarlig å fiske gitt at man fortsatt skal kunne kalle det «catch and release». For fisker du for dypt, vil du, og ikke minst fisken, få problemer. Fisken rekker ikke å utligne trykket og svømmeblæren ekspanderer. Resultatet blir som regel en oppblåst fisk som ligger på siden og ikke klarer å svømme ned igjen. Er uhellet ute så er beste medisin å få fisken ned på korrekt dybde igjen så raskt som mulig.

Selv om vi prøver å unngå dette problemet ved å ikke fiske for dypt, er det umulig å ikke møte på fisk som sliter med ekspandert svømmeblære. Løsningen vår er en egenprodusert release mekanisme hvor vi kan senke fisken ned på ønsket dybde før vi slipper den fri. Den består av en 8 meter lang wire koblet til en klype som er nedblyet med et 250g søkke. Det er selvfølgelig avhengig av flere faktorer, men å fiske f.eks gjørs nede på 10 meter er å be om trøbbel. I kombinasjon med lavt oksygennivå i vannet, kan jeg nærmest garantere at den fisken ikke overlever en gjenutsetting med mindre den blir manuelt senket ned til korrekt dybde. Fordelen med vår rig er at vi kan holde fisken på rett dybde til den har fått «hentet» seg inn igjen og vi kjenner at den er klar til å gå, dvs at du tydelig kjenner at fisken begynner å dra. Vi har fulgt fisk vi har gjenutsatt på denne måten med ekkolodd og sett at den først svømmer ned på bunn for så å svømme videre.