The cow on the roof

Det har nærmest blitt en tradisjon å ta sesongstarten i Spania for å fiske abbor. Årets tur var allerede booket for over ett år siden. Skal man ha forhåpninger om fisketid i februar/mars så må man være tidlig ute. Dette ble vår tredje tur til dette fantastiske vannet.

Som vanlig starter turen med en mellomlanding i Frankfurt, da ingen fly går direkte til Bilbao. Flyturen går stort sett veldig greit, men i år opplevde vi at alle fiskestengene våres ble borte på veien. Krise! Selvfølgelig fikk vi låne stenger, men det blir ikke helt det samme. Heldigvis ble stengene etterhvert lokalisert i Frankfurt og sendt på første fly, og samtidig med serveringen av dagens baguett ute på vannet, fikk vi også tilbake våres kjære fiskestenger. Puh!

På lørdagen, dvs første av totalt fem fiskedager, skulle også Dani ut og fiske. Han er en av de lokale guidene og er en vanvittig dyktig abborfisker som kjenner dette vannet ut og inn. Vi slo derfor følge med han denne dagen. Abborene var ikke aktive denne dagen, men å fiske på inaktive fisker er jo en av Dani sin store spesialiteter. Det er helt utrolig hva denne mannen klarer å lirke opp, når det for alle andre virker helt dødt. Men selv om han endte dagen med helt klart flest fisk, lykkes vi også med å lure opp et par fine eksemplarer. Årets første fisk ble denne smekre abboren på 2.450g og 50cm.

Og på slutten av dagen fikk vi lirket opp en til som veide 2.400g og var 49cm lang.

Dag to var skikkelig seig. Selv om vi så flere fisk på ekkoloddet var det umulig å få de til å bite. Og det at dette er et helt fantastisk abborvann betyr ikke nødvendigvis at det er enkelt å fiske her. Som regel kan det være et par dager hvor abboren er helt uinteressert i uansett hva du enn måtte presentere den for av fristende og lekre jigger. Dessuten vil alltid været og da spesielt vinden påvirke fisket stort. Så regn med mange timer og kanskje også dager uten kontakt med fisk.

Vi hadde en klar strategi for de første dagene hvor vi stort sett fisket på de mer frittliggende områdene. Her så vi flere fisk, men felles var at de var særdeles inaktive. Dette i kombinasjon med mye vind gjorde det vanskelig å fiske effektivt. Det er nærmest umulig å kjenne at abboren forsiktig plukker opp jiggen når man hele tiden kjemper for å holde kajakken i ro. Men på dag tre, i le for den sterke vinden, fant vi gull. Vi ligger rett utenfor en kant som går fra 5 til 8 meter og kaster innover. Det er vel på det andre kastet det skjer. Og slikt er det ofte, de første kastene er gjerne de mest produktive. I hvertfall når abboren er aktiv. Turens første pb ligger i håven. 2.660g og 51cm.

Hittil hadde det vært en ujevn fordeling av fiskene mellom Ole og meg. Først på dag fire skulle det endelig løsne for Ole. Fra å tidligere fiske på de dypere og mer frittliggende partiene, rettet vi nå fisket mer mot de de grunnere områdene. I stedet for å fiske grundig over "hotspots", tok vi nå færre kast og flyttet oss oftere. På den måten søkte vi effektivt etter aktive fisk. Vi kastet inn mot alle odder og strukturer, forholdsvis grunt. Ole sikrer dagens første abbor rett etter soloppgang, og turens andre pb er et faktum. En deilig dame på 2.640g og 51cm.

Og like etterpå, rett ved neste odde, blir det nok en gang stangbøy på Ole. 2.460g og 50cm.

Stemningen er stor og vi snakker om at turen nå er reddet. Begge har forbedret den gamle rekorden. Og vi er enige om at neste mål nå må være å få en på 2.700g eller større. Men uansett, så har vi fått det vi kom for. Utrolig nok så var neste mål mye nærmere enn vi hadde trodd. Kun 50-100 meter videre langs samme område kastet jeg inn på en større grunnere flate langs land. Og nærmest umiddelbart smeller det i stangen. Nå var det ikke lengre de ekstremt forsiktige nappene fra inaktive abborer, for nå angrep de for full maskin. Først når jeg sikrer den i håven kikker jeg bort på ekkoloddet og ser 2-3 abbor som har fulgt etter inn til kajakken. Jeg roper på Ole og varsler om jagende abborer. Abboren jeg har i håven er fin, men ingen ny rekord, jeg lar den derfor ligge i håven og kaster umiddelbart inn på samme området. Det tar ikke mange rundene på snella før det hugger kraftig igjen. Og denne gangen kjennes det skikkelig tungt ut. Abboren gir en bra fight, men jeg får raskt presset den inn til kajakken og fører den inn i håven sammen med den andre som allerede ligger der. Side om side ligger de ved siden av hverandre og jeg ser raskt at den ene er hakket grovere enn den andre. Vi veier først den minste. 2.320g og 49cm. Pulsen stiger litt når vi legger den andre i posen. Vekten viser 2.700g blank og lengden er 51cm. Fantastisk! Nok en ny pb og ett steg videre i jakten på 3kg.

Den nye taktikken gav umiddelbare resultater. Vinden økte på nå og vi forflyttet oss til neste område som lå litt i le. På ett av de første kastene helt inne ved land kaster nok en abbor seg over jiggen. For en morgen! Denne var på respektable 2.500g og 49cm. 5 abbor over 2.320g på kun kort tid.

Værmeldingen så ikke så lovende ut for femte og siste fiskedag. Kraftig vind fra nordvest, mye nedbør og 5-6 grader. Vi valgte derfor å konsentrere fisket i et område med flere grunne bukter og noe skjermet for vind og bølger. Mens regnet pøset ned holdt vi varmen og humøret oppe ved å lande flere flotte abborer. Først en på 2.420g og 49cm så en på 2.440g og også 49cm.

Ja, hva skal man si. Det har vært nok en fantastisk tur til PerchZilla. Totalt fikk vi 13 abbor, hvor kun 2 var under 2 kg. Det er vanskelig å helt forstå dette vannet. Hvordan kan abborene bli så store, og ikke minst så utrolig mange? Normalt så er 90% av abborene du får over 2kg. De små abborene får du aldri. Nærmest umulig å observere noe byttefisk. Så hva er hemmeligheten? Mye kreps? Ja, men kan det forklare det hele? Ikke vet vi. Men, uansett så kan man ikke komme utenom at abborene er reelle og de trives. Hvert år øker snittvekten.. Man skulle gjerne tro at dette var umulig, men de eksisterer. Eller som Joseba sier: "It´s like it´s a cow on the roof.. I can´t explain how it got up there, but everyone can see it standing there!". Den forklaringen holder for oss. For mer fantastisk abborfiske finner du ingen andre steder i verden.

Etter i overkant av 110 timer effektivt fisketid i kajakk landet vi følgende abbor:

2.700g - 51cm
2.660g - 51cm
2.640g - 51cm
2.500g - 49cm
2.460g - 50cm
2.450g - 49cm
2.440g - 49cm
2.420g - 49cm
2.400g - 50cm
2.320g - 49cm
2.020g
1.880g
1.760g

Vær: Veldig blandet, alt fra blå himmel til tett regn

Vind: 0-6m/s for det meste fra nordvest

Lufttemp.: 2-18, kaldt om natten, men ekstremt variabel dagtemperatur

Vanntemp.: rundt 10

Fisk med lukket svømmeblære

Svømmeblæren er en gassfylt sekk som hjelper fisken å holde riktig dybde under vann. Enkelte fisk har en lukket svømmeblære, som f.eks abbor og gjørs. Dette gjør de spesielt utsatt for ubehag ved større trykkforskjeller. En lukket svømmeblære betyr at den regulerer gassmengden via blodårene, i motsetning til en åpen svømmeblære hvor trykket utlignes direkte via svelget. Et klassisk eksempel er at abbor reagerer negativt på raskere endringer i lufttrykk. F.eks vil et lavtrykk medføre at abboren kan ønske å søke dypere vann for å utligne trykkforskjellen.

Dette er noe vi som fisker disse artene må ta hensyn til, og da tenker jeg spesielt på hvor dypt det er forsvarlig å fiske gitt at man fortsatt skal kunne kalle det «catch and release». For fisker du for dypt, vil du, og ikke minst fisken, få problemer. Fisken rekker ikke å utligne trykket og svømmeblæren ekspanderer. Resultatet blir som regel en oppblåst fisk som ligger på siden og ikke klarer å svømme ned igjen. Er uhellet ute så er beste medisin å få fisken ned på korrekt dybde igjen så raskt som mulig.

Selv om vi prøver å unngå dette problemet ved å ikke fiske for dypt, er det umulig å ikke møte på fisk som sliter med ekspandert svømmeblære. Løsningen vår er en egenprodusert release mekanisme hvor vi kan senke fisken ned på ønsket dybde før vi slipper den fri. Den består av en 8 meter lang wire koblet til en klype som er nedblyet med et 250g søkke. Det er selvfølgelig avhengig av flere faktorer, men å fiske f.eks gjørs nede på 10 meter er å be om trøbbel. I kombinasjon med lavt oksygennivå i vannet, kan jeg nærmest garantere at den fisken ikke overlever en gjenutsetting med mindre den blir manuelt senket ned til korrekt dybde. Fordelen med vår rig er at vi kan holde fisken på rett dybde til den har fått «hentet» seg inn igjen og vi kjenner at den er klar til å gå, dvs at du tydelig kjenner at fisken begynner å dra. Vi har fulgt fisk vi har gjenutsatt på denne måten med ekkolodd og sett at den først svømmer ned på bunn for så å svømme videre.