Det er ikke mange dagene siden isen gikk, og det betyr kun en ting.. på tide å komme seg ut å fiske. Vi har i lang tid planlagt vårt fiske rett etter isløsning etter gjørs, sjelden har vi forberedt oss så godt og over så lang tid. 2019 skulle være startskuddet for vår satsing på spinnfiske etter førleksgjørsen. Det er kaldt i vannet og aktivitetsnivået på fisken er ikke veldig høyt ennå. Vi hadde våre antagelser om hvor og hvordan vi skulle fiske, både når det gjelder dybde, lokasjoner og ikke minst metode.
Det er fortsatt frost på natten, men temperaturen vender fort over på plussgradene om morgenen. Den første timen ute var vi plaget av at stangringene tettet seg pga kulden, men det var kun midlertidig. De første timene brukte vi på å søke rundt for å få en oversikt over hva vi kunne se ved hjelp av ekkoloddet. Det dannet seg et tydelig mønster på hvor fisken stod. Fellesnevneren var at fisken oppholdt seg ned på 7 - 9 meter i nærhet til de dypeste partiene.
Det kom ikke som noen stor overraskelse på oss at dette fisket ville bli seigt, men samtidig så er seigt fiske nesten en forutsetning for å lykkes med de store fiskene. For vi kunne godt fisket på andre steder og fått mengder av mindre fisk. Det er helt greit med skikkelig seigt fiske, så lenge man vet det svømmer store fisk der og at man har troen på det man driver med. Det handler med andre ord om å fiske på rett sted, der de store individene oppholder seg, og det er ikke alltid så lett å lokalisere. Det er gjerne ikke mange store fisk i et vann og selv om de er store så spiser de ikke hele tiden. Såpass tidlig på våren kan man også forvente seg at det gjerne er kun et par korte perioder i løpet av dagen hvor det er aktivitet. Trikset er å holde ut og være der når det skjer. Da blir det nødvendigvis mange timer uten kontakt, men når det plutselig hugger, så er alle de fiskeløse og utallige kastene glemt. Vi sier ofte at "plutselig så skjer det" og at "en fisk er nok", og det beskriver nok best den innstillingen vi har før hver fisketur.
Vårt valg av metode på denne turen var mer tradisjonelt jiggfiske med shadjigger i størrelsen 12 - 15cm. Vi fisket utrolig sakte og nærme bunnen med jigger som har mye bevegelse i sakte fart. Man er avhengig av en følsom stang hvor du kjenner de minste tegn til kontakt, for selv om gjørsen ofte angriper jiggen hardt og brutalt hender det også at den plukker den forsiktig opp, spesielt når vi lar jiggen ligge helt i ro i flere sekunder. For så tidlig etter isløsning er temperaturen i vannet lav og du kan nesten ikke fiske sakte nok.
Rundt kl 11.30 har vi dagens første periode med aktive fisk. Først to mindre gjørs, men den tredje er tyngre. Man kan fort bli lurt av de større gjørsene, for de kan godt komme ganske velvillig inn mot båten uten å gi altfor stor motstand, for så å eksplodere inn ved båten. Men selv om den kjentes tung ut med en gang, ble vi begge overrasket da vi så den dukke opp ved siden av båten. For den var større enn vi først trodde. Trygt i håven løfter vi den opp i båten og legger den på avkrokningsmatten. Målebåndet ligger allerede klart og vi måler den til 85cm. Det var en grov hanngjørs, noe også vekten bekreftet.. 7.200g.
Deretter ble det helt stille igjen, men vi fortsatte med samme taktikk og utforsket flere områder, og kun 6 timer og uendelig mange kast etter så er fisken plutselig aktiv igjen. Det er viktig å hele tiden være på, med det så mener jeg at man må konsentrere seg og forvente et hugg når som helst. I de rolige periodene kan man fort miste litt konsentrasjon og da kan man også fort være for sent ute dersom det plutselig skulle komme et hugg. Man kan også risikere å ikke legge merke til et forsiktig napp. Men, nå var fisken aktiv og vi hadde nærmest kontakt på hvert kast, så nå var sansene skjerpet. Et bitte lite napp som knapt nok kunne ses på stangtuppen, men som jeg umiddelbart kjente i stangen, utløste at raskt tilslag. Først var jeg litt usikker, den oppførte seg akkurat som en mindre gjedde og jeg kjente også fortommen skrape mot tenner. Men, dette var ingen gjedde, det ble klart når den plutselig våknet til og virkelig gav oss kamp på det lette utstyret. Gjørsen hadde slukt hele jiggen og fluorkarbonfortommen gnagde mot drakulatennene. Vi fikk den etterhvert inn til håven og kunne sikre dagens andre bamsegjørs. Denne gangen en hunngjørs som målte 87cm og veide 7.910g.
Det er ganske lett å se forskjell på hunn og hanngjørsen, spesielt på våren da hanngjørsen er gråere/mørkere og mangler den kritthvite buken og gyldne siden som hunngjørsen har. Gjørsen er en hissig fisk, og spesielt hanngjørsen er skikkelig sinna i perioden rundt gyting da den skal beskytte gyteområdet.
Nå fortsetter gjørsfisket frem mot gyting og deretter videre utover sommeren. Og på den veien skjer det mye både i form av områder den oppholder seg på og ikke minst aktivitetsnivå gjennom døgnet. Det er en lunefull fisk, som virkelig kan sette din tålmodighet på prøve, men belønningen når man lykkes er helt fantastisk.
Vær: sol
Vind: 1-3m/s, nord, nordøst
Lufttemp.: 0-10
Vanntemp.: 5,9
